John Bjarne Jordal fra Sunndal er utdannet biolog fra NTNU i Trondheim. Han har vært frilansbiolog fra 1993 og har gjort en rekke feltutredninger og rapporter om beitemarkssopp. I 1997 gjorde han en utredning om beitemarkssopp for Direktoratet for naturforvaltning. Se alle publikasjoner og les mer om Jordal her.
Med naturbeitemark menes beitemark som har vært lite påvirket av gjødsling og jordbearbeiding. Der vil også betydelig del av produksjonen årlig høstes ved beiting. Det er i slike marker beitemarkssoppene trives. Jordal regner med at man har rundt 160 arter av beitemarkssopp i Norge. De tilhører hovedsakelig grupper som kalles engvokssopper, rødsporer, finger-og køllesopp og jordtunger.
Her finner du en omfattende oversikt over ulike typer beitemarkssopp.
Gir informasjon om kulturlandskapsverdi
– Hvorfor er beitemarkssoppene så viktig, trenger vi den?
– Vi vet ikke hva de driver med nede i jorda i disse gamle grasmarkene, men trolig er det noe som har med stoffomsetning å gjøre. Trolig kan de både bryte ned dødt organisk materiale og forsyne plantene med viktige næringsstoffer. Nyere forskningsresultater tyder på at de har et intimt samliv med planter. I tillegg er de viktige i arbeidet med å sortere ut de mest biologisk sett verdifulle kulturlandskapsområdene våre, forteller John Bjarne Jordal. Han peker også på at ved å kutte ut utmarksbeiter så mister vi et stort antall kravfulle og spesialiserte arter, som egentlig er hjemmehørende i den ville naturen. Kanskje de utviklet seg i grasmarker skapt av ville grasetere før mennesket begynte med jordbruk?
Han fortsetter;
– Deler av kulturlandskapet bør likestilles med den ville naturen når det gjelder bevaring av biologisk mangfold.
Tilbakegang av beitemarkssopp i Norge
Jordal forteller at i Norge finner vi mest naturbeitemark og tradisjonell slåttemark på kysten av Vestlandet og nordover til Lofoten, og i dalførene på Østlandet nordover mot Dovre og Oppdal, dvs. regioner med mye utmarksbeite og seterdaler. Og minst beitemarker er det i flatbygdene på Østlandet, Jæren og Trøndelag. I tillegg begynner det å bli gradvis mindre i Nord-Norge og utkantområdene i andre deler av landet. Det er deler hvor fraflytting og nedlegging gjør at det bare den fineste (fulldyrka) jorda blir brukt, mens resten gror igjen.
For beitemarkssopp har det vært størst tilbakegang på kulturmarkseng de siste 50-100 årene. Av de ca. 160 artene av beitemarkssopp står over 100 på rødlista, fordi de er i tilbakegang. Med intensiveringa av jordbruket er bestanden nå en brøkdel av det de var for 100 år siden.
-Hvordan skal vi bevare de verdifulle naturbeitemarkene?
– Det vil være å sikre fortsatt beiting i utmarka og gamle lite gjødsla beiter, og unngå å ta i bruk kunstgjødsel og ekstra naturgjødsel ut over det beitende dyr etterlater på de gamle grasmarkene som har vært hovedsakelig ugjødslet fram til nå.
I tillegg kan vi som forbrukere opptre mer nyansert ved å etterspørre produkter fra ekstensiv husdyrdrift som delvis er basert på utmarksbeite, forteller Jordal.
– Vil de overleve framtida?
– Det er vanskelig å si. Hovedtendensen vil helt klart fortsette å være negativ, og selv om myndighetenes mottiltak virker i noen grad, vil trolig gjengroing og arealreduksjon fortsatt dominere bildet framover.
Det er mulig for bønder å søke tilskudd for å bevare det biologiske mangfoldet. I tillegg er det en rekke frivillige organisasjoner som kan tjene penger på skjøtsel. Også museer og stiftelser har inngått skjøtselsavtaler på vegne av grunneiere.