De viktige beitemarkssoppene

Nyere forskningsresultater tyder på at de har et intimt samliv med planter.

Hva er beitemarkssopp?

Beitemarkssopp trives best i naturbeitemark, som er er beitemark lite påvirket av gjødsling og jordbearbeiding.  Her høstes en betydelig del av produksjonen årlig ved beiting. Beitemarkssoppene er viktige for økosystemet, og nyere forskningsresultater tyder på at de har et intimt samliv med planter.

Typer av beitemarkssopp

John Bjarne Jordal fra Sunndal er utdannet biolog fra NTNU i Trondheim og har som frilansbiolog siden 1993 gjort en rekke feltutredninger og rapporter om beitemarkssopp. I en utredning fra 1997 for Direktoratet for naturforvaltning, estimerte Jordal at det finnes rundt 160 arter av beitemarkssopp i Norge. Disse tilhører hovedsakelig grupper som engvokssopper, rødsporer, finger- og køllesopp, og jordtunger, som du også kan finne en omfattende oversikt over her.

Biolog John Bjarne Jordal. Foto: mfu.no

Beitemarkssoppens rolle i økosystemet

Ifølge Jordal vet vi ikke nøyaktig hva beitemarkssoppene gjør i jorda, men det antas at de bryter ned dødt organisk materiale og forsyner plantene med næringsstoffer. «Nyere forskningsresultater tyder på at de har et intimt samliv med planter,» sier Jordal.


Sopp spiller en kritisk rolle i økosystemet gjennom symbiotiske forhold med planter. Mykorrhiza, en type symbiose mellom sopp og planterøtter, er essensiell for næringsopptak hos mange planter. Soppen hjelper plantene med å ta opp vann og mineraler fra jorda, mens plantene gir soppen karbohydrater produsert gjennom fotosyntese. Denne symbiosen er viktig for plantenes vekst og overlevelse, og bidrar til det biologiske mangfoldet i beitemarkene.

Viktig for kulturlandskapsverdi

Beitemarkssopp er også viktige for å identifisere biologisk verdifulle kulturlandskapsområder. Jordal påpeker at uten utmarksbeiter mister vi mange spesialiserte arter som er hjemmehørende i den ville naturen. «Kanskje de utviklet seg i grasmarker skapt av ville grasetere før mennesket begynte med jordbruk?» undrer Jordal. Han mener deler av kulturlandskapet bør likestilles med den ville naturen for å bevare biologisk mangfold.

Tilbakegang av beitemarkssopp i Norge

Det oppleves en tilbakegang av beitemarkssopp i Norge. Fraflytting og nedlegging gjør at det bare den fineste (fulldyrket) jorda blir brukt, mens resten gror igjen. I Norge finnes mest naturbeitemark og tradisjonell slåttemark på Vestlandet og nordover til Lofoten, samt i dalførene på Østlandet mot Dovre og Oppdal. Minst beitemarker finnes i flatbygdene på Østlandet, Jæren og Trøndelag. Det er også en gradvis nedgang i Nord-Norge og andre utkantområder.

Årsaker til tilbakegang

Beitemarkssopp har opplevd størst tilbakegang på kulturmarkseng de siste 50-100 årene. Over 100 av de ca. 160 artene står på rødlista på grunn av tilbakegang. Intensivert jordbruk har redusert bestanden betydelig. «Med intensiveringen av jordbruket er bestanden nå en brøkdel av det de var for 100 år siden,» sier Jordal.

Hvordan bevare naturbeitemarkene?

For å bevare naturbeitemarkene, anbefaler Jordal fortsatt beiting i utmark og gamle lite gjødslede beiter. Det er også viktig å unngå bruk av kunstgjødsel og ekstra naturgjødsel. Forbrukere kan bidra ved å etterspørre produkter fra ekstensiv husdyrdrift basert på utmarksbeite.

Framtidsutsikter

Jordal er usikker på beitemarkssoppens fremtid. «Hovedtendensen vil helt klart fortsette å være negativ, og selv om myndighetenes mottiltak virker i noen grad, vil trolig gjengroing og arealreduksjon fortsatt dominere bildet framover», sier han.

Det er mulig for bønder å søke tilskudd for å bevare det biologiske mangfoldet. Frivillige organisasjoner, museer og stiftelser kan også bidra ved å inngå skjøtselsavtaler på vegne av grunneiere.


Beitemarkssopp spiller en viktig rolle i økosystemet og for bevaring av biologisk mangfold. Tiltak for å bevare naturbeitemarkene er avgjørende for å sikre fremtiden for disse artene. Jordals forskning og innsikt gir verdifull informasjon om hvordan vi kan bidra til bevaring av beitemarkssopp i Norge.


Det er mulig for bønder å søke tilskudd for å bevare det biologiske mangfoldet. I tillegg er det en rekke frivillige organisasjoner som kan tjene penger på skjøtsel. Også museer og stiftelser har inngått skjøtselsavtaler på vegne av grunneiere.