Økologisk fotavtrykk

Beregnet lesetid: 6 minutter

I takt med økende globale bekymringer for miljø og bærekraft, blir det stadig viktigere å forstå forholdet mellom økonomisk vekst og økologiske konsekvenser. Denne innsikten er avgjørende for å kunne balansere menneskelig aktivitet med planetens økologiske begrensninger og sikre en bærekraftig fremtid. Det økologiske fotavtrykket har blitt en populær indikator for samfunnets bruk av biologisk produktivt land, og brukes i dag av både forskere og myndigheter.

Hva er økologisk fotavtrykk?

Alle mennesker utgjør et økologisk fotavtrykk. “Økologisk fotavtrykk” (ØF) er et estimat på hvor mye land- og vannareal som kreves for å dekke behovene til en bestemt befolkning, inkludert ressurser som brukes og avfall som produseres, basert på faktorer som befolkningstall, levestandard og tilgjengelig teknologi. Målet er å kunne estimere menneskets påvirkning på jordens økosystem for å sikre bærekraftig forvaltning av planeten.

Hvordan måles økologisk fotavtrykk?

Økologiske fotavtrykk måles i arealenheter, det vil si arealet som er nødvendig for at ressursene i naturen som brukes skal kunne fornyes (FN).  Analyser av økologiske fotavtrykk kan gi informasjon om hvor mye naturressurser en befolkning eller økonomi bruker, og hvor mye land som trengs for å håndtere både ressursforbruk og avfall. I slike analyser stilles spørsmål som:

• Hvor avhengige er vi av å importere ressurser fra andre steder?
• Hvor mye bruker vi av naturens evne til å håndtere avfallet vårt?
• Vil naturens kapasitet være nok til å møte behovene til en voksende befolkning med økende forbruk i fremtiden?

Slike spørsmål hjelper oss å forstå om vi lever bærekraftig, eller om vi bruker mer ressurser enn jorden kan gi oss.

Metoder for å måle økologisk fotavtrykk

Vårt økologiske fotavtrykk har økt jevnlig i forhold til klodens bærekapasitet. Global Footprint Network (GFN) har utviklet standardiserte metoder for å beregne det økologiske fotavtrykket. Disse måler hvor mye biologisk produktive ressurser (som skog, jordbruksland og fiskeriområder) mennesker bruker sammenlignet med naturens evne til å regenerere disse ressursene. Metoden sammenligner forbruk (fotavtrykk) med tilgjengelig biokapasitet, og dersom forbruket overstiger biokapasiteten, er jorden i en tilstand av «økologisk overskridelse» eller overforbruk. 

Den «økologiske kvoten»

Verdens befolkningsstørrelse, gjennomsnittsforbruket per person og ressurseffektiviteten er med på å avgjøre verdens totale fotavtrykk. Hvor stort fotavtrykk den enkelte av oss kan sette på jordkloden vår uten at jordklodens økologiske kapasitet blir dårligere, avhenger av hvor mange mennesker vi er. Den “økologiske kvoten” på hver blir mindre jo flere vi er. For å finne ut hvor stor kvote den enkelte har, legger man sammen alt produktivt areal over hele verden og deler på antall innbyggere. Med produktivt areal menes både all dyrkbar jord, beitemark, sjøområder og bebygde områder. 

Opphavet til begrepet

Begrepet “økologisk fotavtrykk” ble introdusert på 1990-tallet av William Rees, som har undervist i konseptet i over 20 år, og videreutviklet av Mathis Wackernagel og studenter gjennom UBCs prosjekt for bærekraftige samfunn. Senere har flere definisjoner og metoder for å beregne det økologiske fotavtrykket kommet til overflaten. Internasjonalt jobbes det i dag i flere fora for å redusere det økologiske fotavtrykket, blant annet gjennom EUs Grønne giv og FNs bærekraftsindikatorer. Norge er også forpliktet til flere av disse foraene.

Økologisk fotavtrykk i Norge

Norge har i stor grad klart å opprettholde et økologisk overskudd de siste tiårene ved å balansere ressursforbruk og naturens evne til å regenerere disse. Samtidig ligger det økologiske fotavtrykket nært landets biokapasitet, noe som tyder på at det fortsatt er behov for målrettede tiltak for å sikre bærekraftig ressursbruk fremover.

Norge avhengig av import

Ifølge GFNs nyeste estimater var Norge sitt økologiske fotavtrykk i 2022 estimert til 5,3 hektar per person og den biologiske produktiviteten i landet vårt på 6,7 hektar per person. Det utgjør et overskudd på 1,3 hektar, som skyldes at Norge består av en mindre befolkning enn mange andre land. Norge importerer imidlertid betydelige mengder varer og tjenester sammenlignet med mange andre land, med en importverdi på omtrent 1023 milliarder kroner i 2023, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Sammenlignet med større økonomier er Norges importvolum lavere, men det er høyt per capita, ettersom landet er avhengig av import for mange typer varer som maskiner, kjøretøy og råvarer. 

Eksport påvirker økosystemer

I dag krysser også en del økologiske fotavtrykk landegrenser. Dette skyldes import av mange varer (som har fotavtrykk i opprinnelseslandet). Gjennom å importere varer, flyttes miljøpåvirkningen fra produksjonen til opprinnelseslandene, noe som legger press på deres økosystemer. Dette kan føre til tap av naturmangfold, ødelagte leveområder og mer miljøskader i land som eksporterer varene. For å håndtere dette kreves tiltak som både reduserer forbruk og beskytter naturen globalt.

Les også: Vi kan øke norsk matsikkerhet med mer økologisk produksjon