Humler og bier er i vinden som aldri før! I alle fall metaforisk sett – ellers er de som kjent på tilbakegang verden over. I høst har jeg vært så heldig å få med meg tre superinteressante seminarer om pollinatorer. (Med pollinatorer menes alle insekter som driver med pollinering: humler, bier, sommerfugler, biller (!) og mer til). Seminarene hadde stort oppmøte og mye spennende forskning og prosjekter på agendaen. Bybi-seminaret fokuserte på pollinatorer i byområder, og Fagdag-folka holdt birrøkterkurs for borettslag. Det siste dreide seg imidlertid om pollinatorer og landbruk. Og dette var en aha-opplevelse: det er så lett å forbinde humler og bier med blomsterenger og summing i hagen, men det er jo i landbruket de virkelig får vist hva de er god for.
Å beregne eksakt verdi av arbeidet er kjempevanskelig, men et estimat fra 2016 antyder noe mellom 2100-5025 milliarder kroner i året. Det er jo enormt mye penger, men det er kanskje ingen overraskelse når man legger til at 75 prosent av verdens avlinger helt eller delvis er avhengig av pollinering.
Utrydningstruet
På den andre siden er 40 prosent av pollinerende insektarter truet av utryddelse, og vi har sett en spesielt rask tilbakegang i løpet av de siste førti årene. Men la oss dvele litt på pollinatorer i landbruket. Vi har norsk (Norsk institutt for naturforskning m.fl) forskning som slår fast at et stort mangfold av pollinerende insekter fører til større avlinger. Forskerne så en spesielt stor effekt på små jorder, men at lavt biologisk mangfold var negativt uavhengig størrelse. Til tross for alle studiene og tallene synes jeg det er vanskelig å virkelig ta inn over meg at tilstedeværelsen av disse små insektene har alt å si for matsikkerheten.
Heldigvis er det flere som har fått øynene opp for jordbruksaspektet. Regjeringen lanserte i sommer en nasjonal pollinatorstrategi (som riktignok fikk en del kritikk for å være lite konkret) og det pågår hauger av spennende forskningsprosjekter. Et prosjekt som nettopp er ferdig, søkte å finne ut om økologiske driftsmetoder er fordelaktig for pollinatorer. Det viste seg å være tilfelle.
Humler er sårbare for utbygging
Universitetet i Lund er nemlig ferdig med en treårig studie hvor de har sett på sammenheng mellom økologiske driftsmetoder og tilstedeværelse av humler og sommerfugler. Økologisk drift er kjent for å promotere pollinatorvennlig variasjon i åkrene, og forskerne lurte på om dette, samt fraværet av sprøytemidler, ville ha positiv effekt. Fra før er det kjent at en stabil populasjon av ville organismer (i dette tilfellet pollinatorer) er viktig for biomangfoldet i agro-økosystemer.
Bier kjenner vi, men humler, solitærbier og blomsterfluer er også viktigere enn tidligere antatt. Disse er sårbare for utbygging fordi de mister naturlige, urørte habitater. Dette reduserer insektenes muligheter for å søke ly og legge egg. Spesielt humler og sommerfugler rammes når områder nær jordbruket går tapt for dem. Disse er nemlig glade i «mosaikklandskap» med stor variasjon i vegetasjonen. Humlene er i tillegg glade i jevn tilgang til føde, og trenger tilgang på blomster som blomstrer både tidlig og sent i sesongen.
Blomster stabiliserer pollinatorbestander
Studien ble gjennomført Centrum för miljö- och klimatforskning (CEC), men foregikk i Skåne, som jo er en nokså landbruksdominert landsdel. Det er også et spennende område å bruke, fordi det likevel er stor variasjon i både drift og landskap innenfor et relativt lite område. I studien ble kontinuitet i artsrikdom i tid og sted undersøkt. Studien stadfester at antall humlearter på økologiske gårder var høyere og mer stabilt over både tid og utbredelse enn hos konvensjonelle gårder. Postdoktor Romain Carrié skriver at dette er den første storskala-undersøkelsen over flere år som viser at økologisk drift har en stabiliserende og konsistent effekt på pollinatorer. Studien viser at den stabiliserende effekten både skjedde på grunn av mer stabil tilgang på blomster og fraværet av sprøytemidler.
Et interessant resultat av studien er at stabile og rikelige blomsterressurser stabiliserer hele samfunn av pollinatorer, også på konvensjonelle gårder hvor det blir brukt sprøytemidler, fortsetter Carrié. -Dette indikerer at både flere blomster og mindre sprøytemidler kan være positivt for pollinatorbestanden.
Det gjenstår mye forskning på pollinatorer og deres rolle og trivsel i ulike økosystemer. Men det kommer stadig nytt til oss som venter! Spennende, ikke sant? Hele rapporten kan leses her
Kilde: Universitetet i Lund