Hva er fermentering, og hvorfor er det bra?

Hva er fermentering?

Kort forklart er fermentering en samlebetegnelse på konserveringsmetodene eddikgjæring, melkesyregjæring og alkoholgjæring. At mat er fermentert betyr at det har gått gjennom en gjæringsprosess hvor karbohydrater som sukker og stivelse brytes langsomt ned. Organiske syrer som melkesyre produseres samtidig.

Tradisjonelle fermenteringsteknikker

Det finnes mange ulike former for tradisjonelle farmenteringsteknikker. Fermentering med honning, kombucha og vingjæring er eksempler på metoder som er over ti tusen år gamle. 

Også i Norge har vi lange tradisjoner for fermentering. Rakfisk er et eksempel på fermentert fisk. Kefir er også et produkt av fermentering, og er et av de eldste syrnede melkedrikkproduktene vi kjenner til.

Fermenteringsprosessen påvirkes av råvarens historie og produksjonsmetode

Den amerikanske fermenteringseksperten Sandor Katz, startet sine første forsøk på å lage sauerkraut og fermenterte grønnsaker for nesten 30 år siden. 

Selv kjente han ikke til begrepet fermentering da han vokste opp, men som barn var han veldig tiltrukket av smaken av melkesyre. Det var først da han flyttet fra New York til Tennessee og begynte å dyrke i hagen, at han fikk et påskudd for å lære å fermentere.

Ifølge Katz påvirker råvarens historie og produksjonsmetode resultatet av en slik prosess. Bruk av økologiske og upasteuriserte råvarer er viktig fordi prosessen er avhengig av de naturlige og sunne bakteriene. Velger du økologiske råvarer når du skal fermentere, unngår du å få i deg unødvendige tilsetningsstoffer.

− Maten du fermenterer bruker hovedsakelig råvaren selv i sin omdannelse. Hvis jorda er rikere på mikroorganismer og har større biomangfold, gjenspeiles det i grønnsakene eller frukten som vokser i den, forteller han.

Fermentering som en del av en bredere miljøbevegelse

For Katz er fermentering så mye mer enn en metode for konservering av mat. Mat er ikke bare en forbrukeropplevelse, men en av våre mest grunnleggende biologiske forutsetninger. 

Ifølge Katz har de utvidede systemene vi har skapt for å produsere mat og bringe den til oss, gjort at vi er i en utfordrende posisjon fordi systemene vi har skapt er sårbare. 

Når disse utvidede systemene for en sentralisert produksjon og global distribusjon av mat blir forstyrret, kommer vi til å få store problemer. Dette kan være alt fra kriger og klimahendelser til drivstoffmangel. 

– Med krigen i Ukraina ser vi for eksempel at drivstoffprisene stiger. Det er et veldig sårbart system vi har skapt – et system som folk har gjort seg avhengige av, sier han og legger til:

− Jeg vil si at den eneste virkelige matsikkerheten ligger i at alle verdens regioner får utvidet kapasiteten for matproduksjon. Relativt lite av det folk faktisk spiser og drikker er råvarer fra landbruket. Det er alle de tingene vi har lært at vi kan lage av landbruksprodukter.

Fermentering kan bidra til kontakt med miljøet og naturen rundt

Fermenteringsaktivisten tror mye av problemet er knyttet til at den store majoriteten av mennesker har en livsstil som er så avskåret fra enhver tilknytning til hvordan mat produseres. Dette kobler oss fra miljøet og naturen rundt oss, og gjør miljøødeleggelser så altfor enkelt.

− Å være mer involvert i enhver form for matproduksjon tvinger deg til å legge merke til miljøet rundt deg i større grad. Fermentering spesielt, fordi du har med disse usynlige livskreftene som tvinger deg til å koble deg på, på en annen måte. Du må observere disse mer subtile skiftene.

Sandor katz

Katz mener fermentering er del av en bredere bevegelse hvor folk får kontakt med miljøet og naturen rundt oss, som bidrar til at vi blir mindre sårbare for krig og klimaendringer. Han tror flere ville lagt mer merke til klimaet, og vært i en posisjon til å gjøre endringer når klimaet forandrer seg, hvis flere var ute i fiskebåter, arbeidet på åkeren eller dyrket frukttrær.

Fermentering kan bidra til redusert matsvinn

I tillegg til å bidra til kontakt med miljøet og naturen rundt, mener Katz at fermentering kan være en del av hvordan vi tenker rundt det å redusere matsvinn på så mange ulike måter.

− Jeg ser innovative kokker som gjør mye spennende som jeg ikke ville tenkt på. Det er kokker som bruker kaffegrut og skall fra løk og lager fermenterte sauser av det. Både i tradisjoner og i mer innovativ bruk, benytter folk fermentering som en strategi for å redusere matsvinn. Det er veldig spennende.

Sandor katz

Han påpeker videre at vi på den ene siden kan ta frukt og grønnsaker som ikke er perfekte nok for markedet og fermentere dem. Fermentering kan også være en strategi for å bruke de råvarene som egentlig ikke blir brukt, for eksempel stilkene på brokkolien. Ofte vil fermenteringsprosessen også skape biprodukter som vi kan bruke i en sekundær prosess.

Les mer: Fermenterte grønnsaker

Fermentering og økologisk mat

Fermentering har en naturlig kobling til økologisk landbruk og økologisk mat. Økologiske råvarer er dyrket uten bruk av syntetiske pesticider og kunstgjødsel, noe som gir et rikere mikrobielt miljø. Dette er essensielt for fermenteringsprosessen, da de naturlige bakteriene og gjær som finnes på økologiske råvarer, bidrar til en vellykket fermentering. Ved å bruke økologiske råvarer i fermentering, får man et renere og mer næringsrikt sluttprodukt, fritt for unødvendige tilsetningsstoffer.

I tillegg støtter økologisk landbruk prinsippet om bærekraftig jordbruk, som fremmer biomangfold og sunn jord. Dette gir ikke bare bedre råvarer for fermentering, men bidrar også til å opprettholde et sunt økosystem.