Hva er biokull?

For et år siden sto jeg i en liten åker med sot over hele meg: tidligere på dagen snubla jeg over en haug med biokull som skulle spres over jorda, og nå liknet jeg mer på Askeladden enn en jordbruksarbeider. Et klønete møte, men foredragene senere på dagen veide opp for dette: for biokull er et spennende produkt! Biokull er trekull produsert fra biomasse med formål til å lagre karbon og forbedre jordsmonnet. Det produseres ved å varme opp biomasse på høy temperatur under begrenset tilgang til oksygen. Prosessen kalles pyrolyse: du har kanskje en liknende funksjon på stekeovnen din?

De mest aktuelle råstoffene er halm og trevirke, men «alt» kan brukes. Biokull gir et restprodukt i fast form (i tillegg til biogass, som metan, og bio-olje). I motsetning til kompost er biokull vanskelig å bryte ned for mikroorganismene, og derfor blir kullet værende i jorda. Karbonet som tilsettes jorda vil derfor i liten grad forsvinne ut igjen. Å tilføre jorda karbon er viktig for å danne humus og mold, som igjen er viktig for jordstruktur og omsetning av næringsstoffer. Det er imidlertid egenskapen som ikke-nedbrytbar som er viktig her. Vi har mange metoder for å tilføre karbon til jorda, som for eksempel gjødsel. Disse metodene er imidlertid nedbrytbare – før eller siden vil mikroorganismene ha «spist opp» tilsetningen, og karbonet slipper ut av jorda som karbondioksid og vi må fylle på med mer. Biokullet er derimot mer stabilt, og man håper derfor at det på denne måten kan tilføre karbon til jorda uten at alt før eller siden siver ut igjen. Det pågår for tiden mye forskning på biokull, og kanskje er dette noe vi kommer til å se mye av i framtida?

Behov for mer forskning på biokull

Biokull kan lagres stabilt i jordsmonnet i flere hundre år. Derfor ser man for seg at man kan bruke metoden for å deportere CO2. På grunn av biokullets porøse struktur kan jordsmonnet også bli mer produktivt. Så hvorfor står ikke bøndene i kø utenfor pyrolysemaskina?Vel. For det første trengs mer forskning. Forskerne behøver mer empiri før de vil lansere dette som den neste månelandinga på Mongstad. I tillegg må man få aksept fra bønder for spredning av biokull på dyrket mark. Noen må begynne, og det trengs bedre teknologi og infrastruktur.

Men vi er faktisk godt i gang! CAPTURE+ er et prosjekt som handler om å utvikle og implementere biokull som et klimatiltak i Norge. Prosjektet er tverrfaglig, og startet opp i 2014. Nå skriver SINTEF at dersom 4000 norske gårder og gartnerier lager biokull og blander det i jorda, kan utslippene fra landbrukssektoren halveres. Dette er jo sterkt å melde? Norges første biokullanlegg står på Skjærgaarden Gartneri i Åsgårdstrand. Dette fungerer som et demonstrasjonsanlegg. Det inneholder en ovn som holder mellom 500 og 700 grader, og det vesle anlegget bruker 20 minutter på å omdanne organisk materiale til kull. Det kan produsere 60 kilo tørk biokull i timen, eller 240 liter. Forskerne bal CAPTURE+ prosjektet er positive, og sier blant annet dette til Gemini: – Prosjektet er grensesprengende fordi vi på den ene siden ser på hvordan biokull-teknologien kan forbedres gjennom bio- og nanoteknologi. Samtidig ser vi på de økonomiske, sosiale og politiske sidene ved bruk av en ny teknologi.

Det blir spennende å se hva som skjer på biokull-fronten fremover. Det er bevilget støtte til nye prosjekter, og i tillegg jobbes det for at teknologien skal bli tilgjengelig for «bønder flest». I 2010 publiserte Nature en artikkel som beregnet at 12 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene kan fanges i biokull hvert år – uten konflikter med andre formål biomasse kan brukes til. Og vi har ikke akkurat lite å ta av: landet gror igjen, og hver pinne og løvkvast kan i prinsippet forkulles og graves ned i en hage nær deg. CAPTURE+ prosjektet ble nettopp avsluttet, med gode resultater.

Er du nysgjerrig på prosjektet, og ønsker mer info om biokull? Da kan du lese mer her.