Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr, bonden og forbrukere. Denne nyskapende omsetningsformen har de siste årene økt kraftig i omfang, både i Norge og i flere andre deler av verden. Modellen er et eksempel på hvordan forbrukere og bønder i samarbeid tar ansvar for matproduksjonen. Andelslandbruk går ut på at forbrukere forhåndsbetaler en andel av gårdens produksjon, som oftest for ett år av gangen. Forbrukerne er dermed med på å dele årsvariasjonene i avlingene. Andelslandbruk defineres i Norge slik:
Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.
Fem grunnprinsipper for andelslandbruk
Andelslandbruksmodellen er basert på fem grunnprinsipper, selv om det finnes lokale variasjoner fra andelslandbruk til andelslandbruk. De fem grunnprinsippene sikrer at produksjons- og omsetningsmodellen støtter opp om rettferdig handel som gavner bønder og forbrukere, sikrer gode samfunnsløsninger og legger til rette for et bærekraftig landbruk. Andelslandbruk skiller seg fra andre former for direkte omsetningsløsninger gjennom gjensidig forpliktelse om produksjonen, og engasjement som knytter forbrukere og bønder sammen. De fem grunnprinsippene er:
- Dialog om landbruksdriften
Basert på gårdens produksjonsmuligheter har partene regelmessig dialog om hva som skal produseres og i hvilke mengder. På et årlig møte/årsmøte vedtas produksjonsplan og budsjett. Det skal være full åpenhet om driften i andelslandbruket. - Gjennomsiktig økonomi
Andelslandbruk er en modell som etterstreber bærekraft i alle ledd og er basert på tillit og gjennomsiktighet. Derfor skal økonomien for andelslandbruket være synlig for alle parter. Beløpet for den årlige andelen er basert på godkjent produksjonsplan og budsjett med reelle kostnader. Dette innebærer blant annet en anstendig godtgjøring til bonde, gartner, administrasjon og eventuelt andre nøkkelpersoner som er tilknyttet andelslandbruket. - Delt avling, delt risiko
Andelshaverne forhåndsbetaler en andel i andelslandbrukets produksjon, og deler dermed risikoen for årsvariasjoner. Andelshaverne betaler ikke for en bestemt mengde produkter, men for en bestemt produksjon som eies av og deles mellom andelshaverne. - Involvering av andelshaverne
Andelshaverne tar gjennom sin deltakelse direkte ansvar for sin matforsyning. Partene avklarer på forhånd arbeidsfordeling, hvem som har ansvar for høsting, distribusjon og eventuell dugnadsinnsats. - Bærekraftig landbruksdrift
Driften skjer på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet, både for nåværende og framtidige generasjoner. Andelslandbruket etterstreber å opprettholde og fremme helsen til både jord, planter, dyr og mennesker.
Andelslandbruk i Norge
Det første andelslandbruket i Norge ble etablert i 2006 på Øverland gård i Bærum i Akershus, som er eid av Norges Vel. Øverland andelslandbruk SA har i dag 450 andelshavere, og er derfor det største i Norge med tanke på antall involverte. Etter at de første 4 andelslandbrukene ble etablert i løpet av en seks-års periode, har populariteten virkelig tatt seg opp. I 2017 ble det startet opp 16 andelslandbruk, mens det i 2018 ble startet opp 11 nye. I 2019 ble det startet opp 7 nye, mens det i 2020 ble startet opp 14 andelslandbruk. Dermed finnes det nå 91 andelslandbruk i drift i Norge, fordelt på alle landets fylker som andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge har en oversikt her.
Andelslandbruk som driftsform gir ekstra gode muligheter til å drive økologisk, og mange av andelslandbrukene i Norge er Debio– eller Demeter-sertifisert. De som velger å bli andelshavere er ofte over gjennomsnittet bevisste forbrukere som ønsker et mangfold av høykvalitetsprodukter som er fri for syntetisk kjemiske sprøytemidler. Bonden og/eller gartneren som bidrar i et andelslandbruk er ofte åpen for nye måter å tenke på, og har selv et engasjement for økologisk landbruk.